Vårturen til Trondheim!

For å være helt ærlig var det utrolig godt å komme bort fra all snøen noen dager. Selv om det hadde forsvunnet en god del av den her hjemme mens vi var borte, er det rikelig igjen. Til overmål snør det i dag! Tenk det!!! 2. mai og det snør.... skrekk og gru!

Men i Trondheim var det helt klart blitt vår, vi så bare litt snø oppe i fjellene - men dit skulle ikke vi. Endene kosa seg i sola, midt i sentrum. Sola skinte hele søndagen og det var kjekt å tusle på stien rundt Ladeodden. Noen blomster og grønt gress hadde begynt å vokse. Da vet vi at det er håp om at det blir vår her i nord også!

På vår vandring oppdaget vi at det var en XXL butikk (vår favorittsportsbutikk) på Lade også. Dermed så vi ikke noe poeng i å dra til Tiller for å handle. Med ei handlevogn tusla vi rundt i butikken, jammen ble den ikke full før vi var kommet rundt. ;)

Vi hadde håpet på å komme oss på besøk på Orkanger, men søndagen gikk så fort og plutselig var det langt utpå ettermiddagen, så vi måtte droppe den turen. Vi får prøve igjen senere i sommer. Å finne god mat i Trondheim hadde vi ikke nevneverdig lykke med. Glad i kinamat som vi er, leta vi opp en lovende kinaresturant... Men vet dere? Maten var så jævli at jeg klarte ikke spise den. Halvstekt calimare, den sursøte sausen var bare flytende ketshup og risen var fullstendig smakløs. Helt forferdelig. De to andre middagene valgte vi å innta på Egon. Vi vet at pizzabufféen der er bra og det stemte denne gangen også!

På min geocachevandring i plaskregnet på fredag skulle jeg finne en cache som het; "God natt, elskede". Cachen var laget som et minne om boken av Fredrik Skagen som har denne tittelen. Siden jeg har lest boken var det morro å se et av stedene som var inspirasjonen til der handlingen utspant seg. I blokka på bildet hadde hovedpersonen sitt tilholdssted og fra denne telefonkiosken gjorde han sine utpressings-telefonsamtaler. ;)

Vi tuslet nok noen mil på denne turen også, noe føttene mine (som vanlig) bar en smule preg av.... Den røde greia på lille-tåa er slett ikke neglen... det er ei monster-vannblemme som gjør at neglen ikke vises... Men sånn blir det alltid, det nytter bare ikke. Heldigvis er det sånn at nå har det skjedd så mange ganger at det nesten ikke gjør vondt i det hele tatt....  ;)

Vi var hjemme igjen, sent mandag kveld, slitne, men fornøyde. Selvsagt er det litt nedtur å komme tilbake til all snøen, men om en måneds tid må den da være borte!

Nå kan jeg bare glede meg til mange fjellturer, kanariholmentur i juni og Norge på tvers-tur i juli. Kanskje får vi presset inn en cachetur sørover i landet også?!?!

Da håper jeg alle sammen får en flott uke videre! :)