Tur langs Rv17 - Kystriksveien!

Helga ble en storslått tur langs Kystriksveien med masse flott høstnatur. Vi starta grytidlig på lørdag morgen og kjørte til Kilboghavn, derfra var det et par ferjer før vi kunne begynne å geocache oss nordover mot Bodø.

Hele lørdagen var det regn, regn, regn og mere regn. De fleste og beste bildene ble derfor tatt på søndag, da været var betydelig bedre. Uansett cacha vi oss nordover og så den ene perlen etter den andre. Siden veien er stappfull av cacher, hoppet vi over noen - rett og slett for å få litt fremdrift på turen - og faktisk nå Bodø før det ble kveld. Det var bare 2 cacher som var helt absolutte; "Novika Cave # 2" og "Gjælentunet", men det ble mange, mange flere.

Vi valgte å hoppe over "Gjælentunet" på vei nordover og tok den heller på søndag morgen. Det var lurt, for sola skinte på søndag og stedet var bare vakkert! Helt nede i sjøkanten lå DNT-hytta; Gjælentunet. Tunet består av flere hytter, men her nede lå den ene av dem og cachen!

Når vi forlot sjøen oppdaget vi denne karen. En trestamme som så ut som en rein, utrolig hva naturen får til.

Videre kjørte vi over Beiarfjellet, for å kjøre E6 sørover igjen. Intet dårlig valg, for også her var det et vanvittig fargesprakende landskap.

Vi hadde flere stopp underveis, blandt annet i dette skogholtet - et sted vi aldri ville sett hadde det ikke vært for geocaching.

Her inne i skogen kom vi over en utskåret trestamme som egentlig så rimelig skummel ut. Jeg fikk øyeblikkelig assosiasjoner til Halloween, men sånn var det jo ikke.

Junkerdalsura naturreservat er ett sted hvor det finnes en del planter som ikke finnes noen steder ellers i landet, blandt annet noen spesielle orkidéer. Vi bestemte raskt at vi skulle tilbake hit og gå opp i reservatet, men ikke før til sommeren, sånn at vi får sett disse plantene.

Harald var (utrolig nok) i det kunstneriske hjørnet denne dagen. Vi hadde kommet lengre opp mot Saltfjellet og funnet nok en cache og var på vei tilbake til bilen da han så en hjerteformet stein på stien. Dere ser den helt nederst på bildet. Fantastisk, ikke sannt?

Omgivelsene her er blandt de vakreste jeg vet om; furuskog med lav vegetasjon. Det grønne slipper aldri helt taket, selv om skogsbunnen blir dekket av snø. Heldigvis var det ikke blitt snø ennå, men vi nærmer oss den hvite årstiden med stormskritt...

Innimellom er ikke utfordringen å finne geocachen, men heller å få den åpen. Så her sitter jeg da, med en slik i hendene. En boks som ser ut som om den er umulig å åpne. Sørgelig nok hadde noen ødelagt litt av denne, men likevel var det ikke så enkelt å forstå hvordan man skulle få loggen ut av den...

Men Harald liker sånne, så det var ikke mange sekundene etter at han fikk den i hendene før jeg kunne signere "7/10-12 TeamSkoglund" i loggboka! :)

For å finne den nest siste cachen vi fant på turen, en som lå nesten øverst på Saltfjellet, måtte vi over en av de "farlige norske hengebroene"... Nå er jeg ikke engang en ørliten smule redd for å gå over disse lengre, så jeg la i vei over broen med elva "brølende" under meg - og var godt over halvveis før jeg hørte at Harald plystra og ville ha meg til å snu meg rundt sånn at han fikk tatt bilde.

På dette tidspunktet var det blitt ganske mørkt, men landskapet var bare helt fantastisk likevel. En gang skal jeg gå Norge På Tvers her over Saltfjellet. Fra Mjølkbekken i Sverige, via Virvatnet, Saltfjellet (Saltfjellstua) og ned mot Saltstraumen og Gjælentunet... En gang... i fremtiden... håper jeg!

Så var helga over. 45 cacher var logget og vi kunne slitne, men fornøyde dumpe ned i sofaen HJEMME!!!